"Bruno Schulz. 1892 - 1942"
Utstillingen stammer fra samlingene til Litteraturmuseet i Warszawa (Polen). Den vises på Fredrikstad kino i anledning 130-årsdagen for forfatterens bursdag.
Bruno Schulz var en polsk forfatter, maler, grafiker og litteraturkritiker av jødisk herkomst. Han ble født i Drohobytsj, en by av beskjeden størrelse som ligger vest i det nåværende Ukraina, ikke langt fra byen Lviv. Han tilbrakte nesten hele livet der og var generelt uvillig til å reise. Hans forfatterskap og kunst er begge mettet med Drohobytsj-realiteter. Historiene fra hans verk er fulle av beskrivelser av byens hovedgater og landemerker samt portretter av innbyggerne.
Schulz' produksjon som forfatter var relativt beskjeden når det gjelder antall tekster, men usedvanlig rik når det gjelder litterær kvalitet og emner. Forfatterskapet består av to bind med fortellinger – Krokodillenes gate og Timeglassanatoriet – og en rekke tekster forfatteren ikke tok med i de første utgavene av disse to samlingene. Bortsett fra det publiserte han den såkalte Brevenes bok (Księga listów / eng. Book of Letters) og "kritiske essayer" (primært presseanmeldelser av litterære verk), som først nylig ble samlet og publisert i et eget volum.
Før forfatteren vendte seg til litteratur, var han en vellykket billedkunstner. Han var selvlært, og hadde aldri fullført de tekniske studiene han begynte på, først i Lviv, deretter i Wien. Ved å bruke den sjeldne trykketeknikken cliché-verre laget han blant annet en serie tegninger som illustrerer sadomasochisme, samlet i en portefølje med tittelen Xięga Bałwochwalcza (Avgudsdyrkelses bok / eng. The Book of Idolatry) (ca. 1920). Stanisław Ignacy Witkiewicz var en av de første som berømmet verkene fra denne porteføljen, og han klassifiserte Schulz som en "demonolog." De fleste av tegningene viser groteske scener der kvinner dominerer menn, hvor mennene samtykker i sin rolle som underordnede vesener, forguder kvinnene på alle mulige måter og lovpriser dem. På denne måten lager Schulz en nær forbindelse mellom kvinnelig sadisme og mannlig masochisme.
Schulz var en av de første beundrerne av Witold Gombrowicz’ roman Ferdydurke (1938), og han produserte illustrasjoner til den første utgaven av boken. Han laget også illustrasjoner til en utgave av sin egen bok Timeglassanatoriet. Han etterlot seg flere hundre andre tegninger laget for en rekke formål. De varierer meget, både tematisk og stilmessig. Noen av disse er blyantstudier og skisser for etsninger eller verk som illustrerer temaene fra hans prosa. Den største samlingen av disse, bestående av mer enn tre hundre gjenstander, hører til Litteraturmuseet i Warszawa.
Bruno Schulz’ livshistorie endte tragisk. Da Drohobytsj ble okkupert av tyske tropper, ble Schulz tvunget til den jødiske gettoen. Her overlevde han med å male veggmalerier for en tysk offiser, men dette ble også slutten for ham, da han den 19. november 1942 ble drept av denne offiserens rival, på vei for å kjøpe et stykke brød.
Hans verk har imidlertid vært meget levende fram til i dag. I anledning av 100-årsminnet for hans fødsel ble han av Gabi Gleichmann kalt “en av århundrets merkeligste og mest aparte genier”. Han var beundret av andre forfattere som Bohumil Hrabal, Danilo Kis og John Updike. Schulz ble ofte sammenlignet med Kafka, som han introduserte i Polen med sin oversettelse av Prosessen. Han har dessuten inspirert en rekke filmskapere over hele verden. Velkommen til filmvisningene Timeglassanatoriet (Wojciech Jerzy Has, Polen 1973) og Street of Crocodiles, (Stephen og Timothy Quay, Storbritannia 1986) den 15. oktober - GRATIS INNGANG!
