WE’LL REMEMBER KOMEDA
JAZZ-VIDEO-CRUISING I KINOSALEN
Audiovisuell forestilling ved Gisle Martens Meyer og Dawid Rudnicki
En komponist og musiker fra Polen og en mediekunstner og musiker fra Norge møtes i et kreativt samspill der lyd og bilde fører en dialog med hverandre. Slik vil de gjenoppdage potensialet ved Krzysztof Komedas musikk som blir inspirasjonskilde for dem begge og vise frem sine egne unike kunstneriske personligheter.
GISLE FORTELLER…
Musikken til Krzysztof Komeda har et helt spesielt og forførende melankolsk uttrykk ved seg, som passer helt utrolig bra i filmens og fantasiens fiktive univers. Tankene og drømmene danser gjennom musikken hans. Det er lekent, men med en voksen, nostalgisk undertone, både vi og musikken VET at det ikke er virkelig, vi hører kunstneren bak, han har et gjenkjennelig uttrykk, men i kinoen kan vi glemme litt hverdagen og håndverket, og velge å eksistere i historiene som blir fortalt oss, fordi musikken inspirerer til nettopp denne hverdagsflukten. I mine egne arbeider har jeg også blitt „head-huntet” av filmmusikken, men fra et helt annet kunstnerisk utgangspunkt og musikalsk genre enn Komeda. Kanskje vi begge har endt opp her, fordi vi søker noe gjennom musikken vår, noe som først finner sin plass i fiksjon og fantasi? Det er denne magien, den musikalske søken mot noe i ytterkanten av fantasien i Komedas musikk og komposisjon jeg ønsker å utforske og fremheve. Gjennom mitt eget uttrykk, basert på Komeda, å skape et musikalsk og visuelt verk som skal oppleves i en kinosal, som både ivaretar og videfører Komeda sine landskap, atmosfærer og stemninger, og er både gjenkjennbar og nyskapende for publikum.
Gisle Martens Meyer
Det er denne magien, den musikalske søken mot noe i ytterkanten av fantasien i Komedas musikk og komposisjon jeg ønsker å utforske og fremheve.
— Gisle Martens Meyer
Gisle Martens Meyer – arbeider som komponist, artist og media-kunstner med hovedvekt på lyd, musikk og video. Han er aktiv i hele Europa som komponist for film, TV og videospill, samt produksjon og fremføringer innen scene-kunst-feltet. Har gjort bestillingsverk, samarbeid og produksjoner for bl.a. Bergen Filharmoniske Orkester, Kringkastingsorkesteret, BIT Teatergarasjen, NRK, SONY SCEE, Carte Blanche, Festspillene i Bergen, Bygdalarm, Stavanger Konserthus, Cinematekene i Norge, BIT20 Ensemble, Nattjazz, Nasjonalballetten, Rikskonsertene, BRAK, Oktoberdans, Tanzhaus NRW Düsseldorf, Staatstheater Darmstadt, EU Kulturby Marseille, Sala Hiroshima Barcelona, Espaco Do Tempo Portugal, ZKM Karlsruhe, MarteLIVE Roma, SIM Reykjavik.
DAWID RUDNICKI FORTELLER…
Jazzmusikk ble til blant mennesker som for så vidt hadde frihet og velferd for hånden, men som ikke kunne benytte seg av det. Jeg vet ikke om det er korrelasjon eller koinsidens, men det er et faktum at mens situasjonen for afro-amerikanere var på vei til forbedring gikk derimot jazzmusikkens popularitet og betydning tilbake.
Situasjonen for befolkningen i Polen under det kommunistiske regimet var lignende på mange vis. Fattigdom og terror fra myndighetenes sin side preget alle. På samme tid var frihet og velferd ikke så fjernt – Vest-Berlin eller Wien var bare noen timers togreise unna. For beboere i de kommunistiske landene var det imidlertid forbudt å reise til den andre siden av Jernteppet. Og det var nettopp i den tiden jazz vant en utrolig popularitet. I takt med forbedringer i den polske økonomien ble de kommunistiske myndighetene mildere mot befolkningen – og da sank jazzens popularitet.
Det som overlappet med denne situasjonen var et forhold mellom amerikansk og europeisk kultur. Jazz var amerikansk musikk, men mange amerikanske jazzutøvere tjente mye bedre i Europa enn i USA, og i Europa ble de bedre mottatt. Og de europeiske jazzutøverne strevde alltid med amerikanske mønstre de var fristet til å kopiere og leting etter et eget uttrykk.
Mot denne bakgrunnen fremstår Komeda som et ekte forbilde.
Han var et menneske fra et land preget av kommunisme som gjorde suksess på den andre siden av Jernteppet.
Han var en europeer som gjorde suksess i Europa – både i økonomisk og kunstnerisk forstand.
Han var en jazzutøver som ikke kopierte de foreliggende mønstrene tankeløst, men fikk skapt en egen gjenkjennbar stil.
Riktignok finnes ikke Jernteppet lenger, men de økonomiske forskjellene mellom øst og vest i Europa har ikke jevnet seg ut ennå, og det blir sånn i noen tid fremover.
I internettets tid er det riktignok ikke så nøye hvor man bor som det var for 50 år siden, men USA er fremdeles verdens viktigste musikkmarked.
Visstnok tapte jazzen mye av sin opprinnelige betydning, men nye sjangere dukket opp, der utarbeidelse av egen stil fremdeles er den største utfordringen.
Et trekk til som både Komeda og hans musikk hadde er kjempeviktig for meg. Det er evnen til å gjøre den ambisiøse musikken av høyt kunstnerisk format han har skapt, kommunikativ og lett tilgjengelig. I dag står verden overfor andre utfordringer enn på Komedas tid. Å redde vår planet er hovedoppgaven vår nå. Men for at det skal skje, trengs fortsatt kunstnere som motarbeider stereotype og stive mønstre og tør å fortelle om det gjennom sin kunst.
Dawid Rudnicki
Dawid Rudnicki – komponist, arrangør og pianist fra Kraków, utdannet ved jazzlinja (Musikkakademien navnet etter Karol Szymanowski i Katowice, Polen). Han jobber som pedagog ved Statens Teaterhøyskole i Kraków navnet etter Ludwik Solski, Musikkskole navnet etter B. Rutkowski og Danseakademien L`art de la Danse. Dawid komponerer låter, teater- og filmmusikk, samt musikk til danseforestillinger. Han er prisvinner ved en rekke nasjonale og internasjonale konkurranser: Internasjonal Film- & Musikkfestival i Poznań, Transatlantyk (Den beste komponisten), Legnica Cantat (Den beste komponisten), Komeda Jazz Festival (plass nr 2), Iława Old Jazz Meeting (utmerkelse), Jazz Improvizacjia – Wilno (publikumspris). Hans låt „Inappropriate Dreams”, skrevet sammen med Agnieszka Grochowicz, nådde første plass ved Radio Krakóws Alternative Hit-Lista. Filmen „Reception” av Maciej Bochniak med Dawids musikk fikk pris ved Open City Docs London. Siden 2009 medvirket han som pianist og komponist i jazz duo Call & Response med Magdalena Tutka-Gwozdz (vokal). Duoen har oppdrådt regelmessig i Fredrikstad.
